Ulykken skjedde i en trafikksituasjon hvor personbilføreren hadde vist noe usikkerhet i opplæringsforløpet. Dette indikerer et forbedringspotensial i trafikkopplærings- og evalueringssammenheng.
SHT tilrår at Statens vegvesen, som et element i forbedring av trafikkopplæringssystemet, analyserer ulykker med bilførere med nyervervede førerkort sett opp mot prestasjoner i trafikkopplæringen og førerprøver.
Torsdag 29. september svingte en personbil (Volkswagen Golf 1987-modell) med to ungdommer (17 og 18 år) fra en avkjørsel og inn til venstre i retning Mysen på Rv 123 ved Krogstadfossen i Trøgstad. En lastebil (Mercedes-Benz 3238/45 1996-modell) fullastet med ferdigbetong kom kjørende fra venstre på riksveien i retning Havnås (rett fram i østlig retning). Ulykken skjedde kl. 0812 da kjøretøyene kolliderte i det personbilen kjørte ut på riksveien.
Fører av personbilen har sannsynligvis ikke innhentet nok informasjon fra venstre før hun kjørte ut på riksveien. Det er usikkert hvorvidt personbilen stanset før den kjørte ut på riksveien. Lastebilføreren kjørte mest sannsynlig i en hastighet over fartsgrensen på 70 km/t, og hadde ikke tatt høyde for mulige konflikter med andre trafikanter fra sideveier i området. I sammenstøtet kjørte lastebilen delvis over personbilen slik at kupéen på personbilen ble deformert. Føreren omkom momentant, og passasjeren fikk alvorlige hodeskader. Føreren av lastebilen var fysisk uskadet.
En hekk på privat grunn tett opptil riksveien hindret sikt til venstre i avkjørselen. Sikten var for liten til at utkjøring på riksveien kunne skje på en sikker måte. Meldinger fra veibrukere til Statens vegvesen fra flere år før ulykken viser at siktproblemene har eksistert i lang tid, og at henvendelsene ikke er fulgt opp. SHT peker i undersøkelsen på at Statens vegvesen ikke har benyttet muligheten veiloven gir til å stille krav til sikt i eksisterende avkjørsler, og har heller ikke et system for å følge opp siktforhold.
Riksveien var ikke forkjørsregulert, og sideveien var i privat eie. Det knyttet seg usikkerhet til vikereglene som gjaldt i krysset, da det ikke var avklart om sideveien var åpen for alminnelig ferdsel eller ikke. Det var ikke oppsatt skilter eller vikelinjer som avklarte vikepliktsforholdene. Selv om trafikantene hadde en formening om vikereglene, vurderer SHT at en tydeliggjøring av vikepliktsforholdene kunne ledet personbilføreren til å gjøre en bedre situasjonsanalyse ved fremkjøring mot hovedveien. Havarikommisjonen mener at veimyndigheten bør ha avklart og kommunisert vikepliktsforholdene ved innretning av kryss og avkjørsler, og ikke måtte henvise dette spørsmålet til forsikringsselskap og domstoler i etterkant av ulykker.
Personbilførerens unge alder og begrensede kjøreerfaring kan ha hatt betydning for ulykken. Basert på informasjon fra kjøreskolen og førerprøven, skjedde ulykken i en type trafikksituasjon hvor personbilføreren vist noe usikkerhet. SHT mener at ulykken er et konkret eksempel på at unge og uerfarne bilførere generelt ikke mestrer den fare sikthindringer kan representere like godt som erfarne førere. Dette indikerer et forbedringspotensial i trafikkopplærings- og evalueringssammenheng. SHT peker i undersøkelsen på at Statens vegvesen, som tilsyns- og godkjenningsmyndighet for trafikanter og trafikkopplæring, bør analysere ulykker med ferske førere som et element i forbedring av trafikkopplæringssystemet.
Havarikommisjonen har gitt tre sikkerhetstilrådninger som følge av denne undersøkelsen.