Samandrag
En Opel Corsa personbil med fører (mann, 24 år) og passasjer kjørte Rv 52 i retning fra Hemsedal mot Gol. Føreren hadde cerebral parese, og personbilen hadde montert hjelpeutstyr for funksjonshemmingen (håndbetjent gass/brems og rattkule). I motgående kjørefelt i retning vestover på Rv 52 kom en turistbuss uten passasjerer. Det snødde, og veibanen kan ha vært delvis glatt i kjøresporene, og det var ca. 2 cm snø/slaps mellom hjulsporene.
På en rett veistrekning fikk personbilen skrens og føreren forsøkte å rette opp bilen. Bilen fikk en kontraskrens og gikk sidelengs over i motgående kjørefelt hvor den kolliderte med turistbussen. Personbilen ble skjøvet bakover i bussens kjøreretning og ut av veibanen på høyre side. Kjøretøyene stoppet i grøften etter ca. 45 m fra antatt treffpunkt. Personbilen havnet delvis under bussen med fronten ned i en stikkrenne/grøft. Både føreren og passasjeren i personbilen omkom.
Bilen fulgte den øvrige trafikken og undersøkelsen tyder ikke på at bilføreren hadde kjørt spesielt fort forut for ulykken. Føreforholdene medvirket til at bilen ble ustabil på veien. Førerens funksjonshemming kombinert med personbilens spesialtilpasning kan ha medvirket til at føreren ikke klarte å gjenopprette skrensen. Bilføreren hadde ikke gjennomgått sikkerhetskurs på bane (glattkjøring) og opplæring i håndtering av skrens med den spesialtilpassede bilen. Havarikommisjonen vurderer at tilstanden til og plasseringen av bilens dekk ikke var optimal, og kan derfor ikke utelukke dekkenes betydning for ulykken. Uansett mener havarikommisjonen at dersom det hadde vært en bil med antiskrenssystem ville føreren hatt større muligheter for å gjenopprette kontroll over bilen.
Havarikommisjonen vurderer at medvirkende til ulykkens skadeomfang var masseforskjellen mellom personbilen og bussen, sidekollisjonen, samt den dype stikkrennen/grøften som gjorde at bussen havnet oppå personbilen. I denne forbindelse viser undersøkelsen at Statens vegvesen ikke har gjennomført trafikksikkerhetsinspeksjon på Rv 52 eller på andre måter gjennomgått strekningen for å avdekke trafikkfarlige forhold.
Føreforholdene kan ikke betegnes som spesielt dårlig og veibanen var saltet. Selv om kravene i funksjonskontrakten ikke ble overskredet, vurderer havarikommisjonen at det andre tiltaket kom i gang for sent i forhold til værforholdene. Undersøkelsen viser at det er et forbedringspotensial i forhold til trafikksikkerhet knyttet til vinterdrift.
Det er en sikkerhetsmessig svakhet at det ikke er krav til at førere med førerkort fra tidligere skal ta øvelsestimer og gjennomgå en vurderingsprøve/funksjonstest etter spesialtilpasning av kjøretøy. Statens vegvesen Vegdirektoratet har ikke kunnet vise til etablerte formelle rutiner/retningslinjer for godkjenning av spesialtilpassede biler for førere med fysisk funksjonshemming. Tildeling av støtte til ordinær personbil for funksjonshemmede setter ingen krav til bilens sikkerhetsegenskaper og sikkerhetsutstyr, eksempelvis antiskrenssystem.
Som følge av denne undersøkelsen har SHT gitt fem sikkerhetstilrådinger.
