På grunnlag av beregnet skadegradstetthet ble fartsgrensen på veistrekningen satt ned til 70 km/t. SHT mener at denne hastigheten ikke ga tilstrekkelige sikkerhetsmarginer, og at oppfølging av trafikksikkerheten også bør ta hensyn til andre parametere som veiens geometri og dekketilstand.
SHT tilrår at Statens vegvesen vurderer flere parametere som har betydning for sikkerheten i forbindelse med oppfølging av ulykkesutsatte veistrekninger.
Fredag 29. september 2006 ca. kl. 1620 startet et vogntog fra Stoa Transport AS fra Forus ved Stavanger med kurs for Arendal, etter at føreren hadde avsluttet en hviletid på litt over 11 timer. Vogntoget var lastet med ca. 1500 kg sanitærutstyr. Samme dag ca. kl.1740 startet et vogntog fra TS Transport AS fra Arendal med kurs for Stavanger. Føreren startet arbeidsdagen ca. kl. 1230 på Forus ved Stavanger og hadde vært i Arendal og lastet øl/mineralvann på vogntoget.
Ca. kl. 1930 kjørte vogntoget fra TS Transport AS langs Lenefjorden i retning mot Stavanger, og startet oppstigningen mot Oftedal. Vogntoget lå på dette tidspunktet i en rekke med biler, og hastigheten var ca. 60 km/t. På samme tidspunkt kjørte vogntoget fra Stoa Transport AS ned mot Lenefjorden i retning mot Arendal i en hastighet på ca. 70 km/t. I en høyresving, ca 150 meter før veien er nede ved Lenefjorden, mistet tilhengeren i vogntoget til Stoa Transport AS veigrepet. Tilhengeren kom over i motgående kjørefelt, hvor den traff fronten på lastebilen til TS Transport AS. Begge vogntogene holdt på ulykkestidspunktet en hastighet som lå innenfor tillatt fartsgrense.
Sammenstøtet mellom de to kjøretøyene var så kraftig at forakselen/tilhengerdraget til tilhengeren som tilhørte Stoa Transport AS ble revet løs fra innfestningen i tilhengerens ramme, og ble hengende i lastebilens tilhengerkobling. Førerhytten på lastebilen til TS Transport AS ble påført store skader i førerhyttens venstre halvdel. Føreren av vogntoget til TS Transport omkom, mens føreren av vogntoget til Stoa Transport AS kom fra ulykken uten fysiske skader.
Resultatet av undersøkelsen viser at det er flere forhold som har medvirket til ulykken. Det ble bl.a. påvist feil på bremsene både på bilen og tilhengeren i vogntoget til Stoa Transport AS. Veien på ulykkesstedet er forholdsvis smal og svingete, og har et asfaltdekke med lav friksjon på våt vei (µ=0,36). Ulykkessvingen har i tillegg liten overhøyde og det var spor i veibanen som hindret vannavrenning ved nedbør.
Undersøkelsen har avdekket at Statens vegvesen var inneforstått med at veistrekningen forbi ulykkesstedet hadde vesentlig lavere friksjon enn tilstøtende veistrekninger. Dette ble oppdaget like etter at veistrekningen ble reasfaltert i 1999. Veidekket ble derfor frest samme året for å få høyere friksjon. Etter dette fulgte ikke Statens vegvesen opp friksjonsforholdene før etter ulykken 29. september. Statens vegvesen gjennomførte derimot en del andre sikkerhetstiltak på strekningen fra 2000 til 2007.
Stoa Transport AS har ikke dokumentert systemer for oppfølging av sikkerheten i bedriften. Det gjelder både oppfølging av teknisk tilstand på firmaets kjøretøy og ansatte føreres kjørestil og hastighetsvalg. Firmaet har heller ikke, etter gjentatte henvendelser, oversendt etterspurt dokumentasjon til SHT i forbindelse med undersøkelsen.
I forbindelse med undersøkelsen har det også framkommet at det ikke stilles noen krav fra myndighetene til sikkerhetsledelse i firmaer som driver med veitransport av gods.
Som følge av denne undersøkelsen har SHT gitt fem sikkerhetstilrådinger.