Samandrag
Føreren, ansatt i Høiland AS, kjørte fra Drammen ca. kl. 1730 torsdag den 15. sept. for å levere tomme melketraller på Klepp stasjon neste dag. Han valgte å kjøre Fv 987 Suleskarveien gjennom Sirdal, og overholdt ikke et bedriftsinternt forbud fra ledelsen i Høiland AS mot å kjøre denne strekningen.
Ca. kl. 2218 kjørte vogntoget inn i en skarp høyresving på Fv 987 i ca. 80 km/t. Vogntoget fikk skrens mot venstre, og traff autovernet på venstre side med semitraileren. Deretter veltet vogntoget mot venstre og havnet sidelengs i Vestre Flogvatn. Taket og fronten på førerhuset traff bunnen av vannet og vogntoget ble liggende under vann med hjulene opp.
Det tok nesten to timer fra kjøretøyet havnet i Vestre Flogvatnet til føreren ble hentet ut av dykkere fra Luftambulansen. Basert på resultatene fra den rettsmedisinske undersøkelsen er det sannsynlig at føreren ble påført så store skader at han ikke klarte å komme seg ut av førerhuset av egen hjelp, og at han omkom som følge av drukning. Posisjonen og funksjonaliteten til bilbelte på førersiden etter ulykken tyder på at dette ikke var i bruk.
Resultatene fra undersøkelsen til Statens havarikommisjon for transport viser at for høy hastighet relatert til veiens beskaffenhet, og spesielt den krappe svingen, var en direkte årsak til utforkjøringen. I løpet av undersøkelsen har det fremkommet at føreren var ruspåvirket, og at føreren hadde et noe offensivt kjøremønster. Kjøring i påvirket tilstand hadde en vesentlig negativ virkning i forhold til førerens risikotaking og oppmerksomhet. Havarikommisjonen vurderer også at en medvirkende årsak til ulykken var at kurven var uoversiktlig med sammensatt og liten kurveradius. Det var ikke etablert tilstrekkelig varsling eller optisk ledning gjennom kurven.
Basert på de undersøkelser som er foretatt, er det havarikommisjonens oppfatning at helse, miljø og sikkerhet (HMS) ikke har vært tilstrekkelig fulgt opp i transportbedriften. Førerens kjøremønster, samt rusmiddelmisbruk burde vært tettere fulgt opp av Høiland AS som arbeidsgiver. Det er funnet flere brudd på arbeids-, kjøre- og hviletidsbestemmelsene for føreren i tiden før ulykkesdagen. Havarikommisjonen mener at disse forholdene hadde uheldige virkninger for vedkommende sjåfør og for ivaretakelse av trafikksikkerheten generelt i virksomheten.
SHT mener det er en svakhet at verken Arbeidstilsynet eller Statens vegvesen har gjennomført tilsyn/bedriftskontroll i transportfirmaet i løpet av de siste fem årene. Tilsyn/kontroll er heller ikke foretatt i Høiland AS etter ulykken. Opplysninger fremkommet i undersøkelsen viser at det mangler et målrettet og samordnet tilsyn med arbeidsgiversiden i transportvirksomheter.
Førerens rusmiddelmisbruk synes ikke å ha blitt oppdaget av helsetjenesten og/eller helsetjenesten hadde ikke fulgt opp sin meldeplikt om slike forhold. Havarikommisjonen ser det som en svakhet at det ikke er krav til regelmessig legesjekk for yrkessjåfører, tatt i betraktning den sikkerhetskritiske funksjon de ivaretar.
Havarikommisjonen mener at det er manglende nødvendige sikkerhetsmessige egenskaper på strekningen (Fv 987) og at veistandarden ikke er tilpasset den trafikken som tillates. Videre har undersøkelsen avdekket at Statens vegvesens oppfølging av ulykkesrisiko på fylkesvei er mangelfull. Statens vegvesen hadde ikke registrert denne kurven som et sikkerhetsproblem, til tross for tre andre ulykker med personskader siden 2002, og strekningen hadde aldri vært risikovurdert.
Som følge av denne undersøkelsen har SHT gitt syv sikkerhetstilrådinger.
