Gå direkte til innhold
Vegtilsynet

Temarapport om tre vinterulykker

Sikkerheitstilråding Veg nr 2008/05T

Rodelengden til entreprenørene som driftet Rv 52 i Gol og E6 i Stange synes å være i lengste laget for å kunne drifte veistrekningene med tilstrekkelig sikkerhet og rettidighet ved snøfall. Det er SHTs oppfatning at entreprenørenes kapasitet og dimensjonering når det gjelder rodelengde og utstyr er kritisk for trafikksikkerheten, og at entreprenørenes vinterplaner derfor er viktige styringsdokumenter for Statens vegvesen.

SHT tilrår at Statens vegvesen etablerer systemer for å sikkerhetsvurdere entreprenørenes driftsopplegg og planverk før kontraktsinngåelse for å sikre at funksjonskontraktens krav til trafikksikkerhet vinterstid (vinterdriftsstandard) kan oppfylles.

Status

Lukka

Samandrag

Statens havarikommisjon for transport (SHT) har undersøkt tre veitrafikkulykker med dødelig utfall som skjedde vinteren 2005-2006. Undersøkelsene er dokumentert i tre enkeltstående rapporter (VEI Rapport 2007/02, VEI Rapport 2008/03, VEI Rapport 2008/04). I alle tre ulykkene hadde et lett kjøretøy fått skrens på vinterføre, kommet over i motgående kjørefelt og kollidert med møtende tungt kjøretøy.

Denne temaundersøkelsen går dypere inn i felles forhold som hadde betydning for at bilene fikk skrens på rett strekning, samt felles bakenforliggende forhold som kan ha bidratt til reduserte sikkerhetsmarginer. Med bakgrunn i at snøvær hadde ført til reduserte kjøreforhold på veistrekninger som driftes etter strategi bar vei, har SHT undersøkt systemet for vinterdrift og vedlikehold av vei spesielt.

Kvaliteten og innsatsnivået på vinterdriften er avgjørende for å opprettholde best mulige kjøreforhold og tilstrekkelige sikkerhetsmarginer vinterstid. Denne temaundersøkelsen har avdekket at Statens vegvesen mangler tilstrekkelig kvalitetssikring av vinterdriften i forhold til trafikksikkerhet. Temaundersøkelsen peker på forbedringspotensial innen følgende sikkerhetskritiske elementer når det gjelder vinterdrift og vedlikehold av veinettet (spesielt for høytrafikkerte og ulykkesutsatte veistrekninger):

  1. Statens vegvesen bør fastsette vinterdriftsstandard basert på strekningsvise sikkerhetsanalyser.

  2. Statens vegvesen bør etablere systemer for å sikkerhetsvurdere entreprenørenes driftsopplegg og planverk før kontraktsinngåelse for å sikre at funksjonskontraktens krav til trafikksikkerhet vinterstid (vinterdriftsstandard) kan oppfylles.

  3. Statens vegvesen bør forbedre systemene for å følge opp at entreprenørene overholder funksjonskontraktens krav til trafikksikkerhet vinterstid (vinterdriftsstandard).

  4. Dersom ordinær drifting av vei (brøyting og salting) ikke klarer å opprettholde en sikkerhetsmessig akseptabel grense, bør Statens vegvesen vurdere alternative sikkerhetstiltak og bruk av trafikantinformasjon vedrørende reduserte føreforhold.

De undersøkte vinterulykkene viser at ulike kjøretøy og trafikanter takler dårligere kjøreforhold svært ulikt, og at situasjoner oppstår hvor de som har minst sikkerhetsmarginer mister kontrollen. I alle tre ulykkene hadde de lette kjøretøyene ikke-optimal dekkutrustning i forhold til kjøreforholdene. Det er usikkert i hvilken grad trafikantene var bevisst den økte risikoen ved reduserte føreforhold. Det er derfor et potensial for bedre trafikksikkerhet gjennom økt informasjon til trafikantene i denne sammenheng, spesielt betydningen av dekkutrustning relatert til føreforhold. SHT mener at antiskrenssystemer i kombinasjon med god dekkutrustning tilpasset føreforholdene vil øke sikkerhetsmarginene betraktelig på kjøretøysiden. Tilstedeværelse og kontroll ute i trafikken kan også styre trafikantenes atferd og fartsnivå.

Som følge av denne undersøkelsen har SHT gitt fem sikkerhetstilrådinger.