MC-ulykker utgjør en betydelig andel av dødsulykkene på norske veier. Mens dødsulykker med personbiler over tid har gått betydelig ned, har antallet alvorlige MC-ulykker holdt seg stabilt.
«Antall alvorlige ulykker med motorsykkel i år er urovekkende. Analyser av ulykkene viser at for mange motorsyklister tar for stor risiko, enten ved at de bryter fartsgrensen eller at man ikke har tilstrekkelige ferdigheter»
sier direktør i Vegtilsynet, Vegard Hansen.
For å bedre sikkerheten for motorsyklister vil det være nødvendig å ha fokus på tiltak rettet mot trafikantene og kjøretøyene. men også tiltak mot selve vegen og vegens omgivelser.
«Det er for mye stygg kjøring. Skal vi se resultater i form av færre MC-ulykker på kort sikt må motorsyklister ta ansvar, sette ned farten og øke sikkerhetsmarginen»
sier han.
Samtidig må vegmyndighetene jobbe kontinuerlig med å tilby et trygt vegsystem som reduserer sannsynligheten for ulykker og konsekvensene av dem.
«Gjennom tilsynssaken har vi sett at det gjøres vurderinger om bruk av MC-beskyttelsessystem i tråd med krav, men erfaringene vi har gjort oss gjennom denne tilsynssaken er at underskinner ikke blir benyttet av Statens vegvesen for å bedre sikkerheten for motorsyklister. En viktig faktor oppgis å være manglende tilgang på underskinner som er godkjent for bruk på riksvegnettet i kombinasjon med de rekkverkene som der oftest blir brukt»
sier Hansen.
«Det er klart det er krevende å bygge vei som ivaretar MC-førenes sikkerhet, for det er sårbare trafikanter og vi har mange kilometer veg med lite trafikk. Men vegmyndighetene må jobbe systematisk med å utbedre risikofylte kurver hvert år, og på lengre sikt vil det kunne være med på å påvirke ulykkestallene»
avslutter han.
Formålet med tilsynet
Vegtilsynet har i denne rapporten undersøkt i hvilken grad Statens vegvesen etterlever krav til underskinner på rekkverk i ytterkurver. Slike underskinner skal bidra til økt sikkerhet for motorsyklister gjennom å begrense konsekvensene av en ulykke.
Slik ble tilsynet gjennomført
Vegtilsynet gjennomførte intervjuer med byggeledere for et utvalg på fem av ni pågående rekkverkskontrakter. Tre av de fem geografiske områdene i Statens vegvesen Divisjon drift og vedlikehold var representert i utvalget.
Funn
Undersøkelsen har vist at Statens vegvesen gjennomfører de vurderinger som regelverket stiller krav om når det gjelder bruka av underskinne i yttersving. Samtidig viste undersøkelsen at de vurderingene som gjøres i liten grad blir dokumentert og at kravene til kompetanse og erfaring for de som skal gjøre vurderingene er lite konkrete.
Vegtilsynet gav to observasjoner knyttet til funnene om manglende dokumentasjon og uklare krav til kompetanse.
Læringspunkter
Gjennom arbeidet med tilsynssaken har Vegtilsynet registrert at underskinner ikke blir benyttet av Statens vegvesen for å bedre sikkerheten for motorsyklister. En viktig forklaringsfaktor oppgis av Statens vegvesen å være manglende tilgang på underskinner som er godkjent for bruk på riksvegnettet i kombinasjon med de rekkverkene som der oftest blir brukt. Samtidig er Vegtilsynet kjent med at det finnes andre vegforvaltere som synes å ha en mer systematisk bruk av slike underskinner. Etter Vegtilsynets vurdering kan dette bety at det er rom for læring og erfaringsutveksling mellom ulike vegforvaltere.
Vegtilsynet stiller også spørsmål ved om Statens vegvesen som en stor innkjøper av vegrekkverk, gjerne i samarbeid med andre vegforvaltere, kan stimulere leverandørmarkedet til å levere gode produktløsninger.
Krav til vurderinger og bruk av underskinner på vegrekkverk har eksistert i noe ulike varianter over mange år. Den manglende bruken av underskinner kan etter Vegtilsynet sin vurdering indikere at kravene i sin helhet ikke fungerer etter sin hensikt og at de ikke i vesentlig grad fører til økt sikkerhet for motorsyklister.